40 års Jubileum - 2016 (av Trond Christiansen)

Det var Trinelise Dysthe som tok initiativet til det første styret, et såkalt interimstyre.  Det var en dame som aldri ga opp, og tilslutt fikk hun med seg Jon Erik Ross fra Njård og meg fra BSTK.  Navnene våre hadde hun fått ved å snakke med tennisforbundet om tennisspillere som bodde på Rykkinn.  Klubben ble så stiftet 18. februar 1976.  Jon Erik ble formann, jeg nestformann og Trinelise styremedlem.

Vi startet raskt, satte oss inn i hva som måtte til for å nå vårt mål som var: 4 utebaner og 2 innebaner samt klubbhus m.m.  Men ting tar tid.  Ross flyttet rett etter starten, og jeg overtok som formann.  Vi vervet medlemmer for å imponere Bærum kommune og andre viktige medspillere.  Og folk ville spille tennis.  Vi leiet 2 tennisbaner av A/S Holmenkollbanen.  De lå ved Grini stasjon.

Vi lagde en avtale med Jar tennisklubb for å spille der,  og vi fikk lov av Bærums Verk IF å lage tennisopplegg i Rykkinnhallen.  Der spilte vi hele tiden når Bærums Verk ikke hadde egen trening.  Det ble ofte kl. 7-9 om morgenen eller kl. 22-24 om kvelden.

I 1978 var alt klart til å bygge de 4 første banene.  Vi meldte på lag i dame- og herreklassen samme året – uten baner.  De ble ikke ferdige før etter sommerferien.  Vi ringte bare til de lagene vi skulle spille hjemmekamp mot, fortalte at banene våre ikke var helt i orden, og tilbød at de kunne få fordelen av hjemmekamp og vi tok med baller.  Det gikk alle lagene med på, og vi var i gang i div. 9 for herrer og div. 5 for damer.

Så måtte vi ha klubbhus.  Petter’n ordnet med en brakke som vi kunne få nesten gratis hvis vi hentet den selv.  Det gjorde vi selvsagt og vårt første klubbhus var et faktum.  Fin brakke oppå 8 lekablokker sto mellom bane 1 og 2.  Men planleggingen av et skikkelig klubbhus var i gang, og dagens klubbhus sto ferdig i 1981;  kr 370.000.- med mye egeninnsats. (kr 1.700.000.- etter dagens penger).

Dugnadsånden i klubben er et eget kapitel. – Den var helt rå den gangen, og det har holdt seg i alle disse 40 årene – med få unntak.  Selv i dag stiller det gjerne 60-70 stk. opp på den store dugnadshelgen i april.

Men vi var jo ikke i mål.  Innendørsopplegget vårt på andre baner ble for vanskelig og 2 nye baner og boble ble neste storsatsing.  1,5 mill. etter den gangens penger var mye. (kr 5,4 mill. i dag).   Men støtteordningen fra kommune og spillemidler gjorde det igjen mulig, og i 1984 var vi i gang med gravingen;  og ferdige i ‘85.  Goodwillen i kommunen var stor, og før søknadene om baner og boblehall avtalte vi med min søster, som satt i kommunestyret innenfor idretten, at hun skulle ta med hele komitéen med både folkevalgte og kommunepampene i Park og Idrett for å se på anlegget vårt.  Det var en lørdag og vi hadde barneturnering på våre nye barnetennisbaner (de som er forfalt i dag) og doubleturnering på alle banene.  Vi hadde flere griller og hadde bedt alle klubbens medlemmer om å komme (med venner og bekjente).  Da kommunefolkene kom, ble de meget imponert – og pengene satt nok adskillig løsere etter dette stuntet.  Vi var godt fornøyde og følte vi med 6 baner, boble og klubbhus var en fullverdig tennisklubb.

Senere ble boblen byttet ut med dagens permanente innendørshall; i 2004, en satsing i 4,7 millionersklassen.  (Modulhall fra Finland).

Klubbens storsatsing i -82 må nevnes. – Tennistur og språkreise for juniorene våre til Bournemouth i England.  Språkopplæringen var for å passe til kommunens reise- og utdanningsstipend.  Torgrim var en av trenerne/lederne.  Turen kostet kr 43.000.- (i dag ca. 200.000.-).  Hele klubben bakte kaker,  og vi hadde lotterier over hele Bærum.  Et blad med sponsorer var en viktig inntekt; ca. ¼ av beløpet.

Så over til det viktigste – nemlig det sportslige.

Klubbens sportslige successer har kommet litt i rykk og napp –særlig når det gjelder de unge.  Det tror jeg kommer av at vi tross alt er en liten klubb – jeg tror vi på det største var nr. 13 i Norge (i 1987).  Første gjeng med juniorer var rundt -85 årgangen, Jørgen Bock, Jon Kenneth Heltne, Fred Jorstad, Thor Erik Odland og Patrick Valeur.  Så kom de født rundt 1970 med Tommy Olsen, John Giæver, Anette Christiansen, Kim Dysthe og Jørgen Thorstvedt.  Så kom jentene født rundt midten og slutten av 70-tallet med Marianne Bakken, Heidi Lørstad og Ellen Beate Hauge.

Deretter var det guttas tur igjen med Christian Engelstad, Richard Olander og Thomas Hemmestad.

Så gikk det noen år før vi fikk en stor gjeng med Fredrik Bjerke, Andreas Bock, Nina Pudar, Jannicke Kristiansen og Charlotte Mitush.

Og i dag har vi følgende ungdommer som satser på tennis:  Mille og Anders Jensen, Ida Bock, Jørn Valaker, Theresa Omli og Juni Barkebu og Sina Thon Olsen.

I tillegg har vi mange lovende yngre spillere, så det ser lyst ut for fremtiden.

Norgesmestere har vi ingen av i seniorklassen – men Marianne Bakken har vært i finalen, så vi har vært i nærheten.

I juniorklassen har både Marianne og Andreas Bock vært singlemestere 2 ganger hver. 

Andre norgesmestere har vært Nina Pudar, Fredrik Bjerke og Heidi Lørstad.

I veteranklassen har vi hatt 4 Norgesmestre:  Wanda Håbrekke, Ann Ahlqvist, Nina Christiansen og Trond Christiansen.

Da klubben startet opp, var det mange forslag til navn, men det ble RTK, Rykkinn Tennisklubb, for det var jo på Rykkinn klubben lå.  Men i 1993 ble det navneendring ved et kupp av folk som var medlemmer, men ikke bodde på Rykkinn selv.  Og VBTK, Vestre Bærum Tennisklubb,  ble det nye navnet.

Formenn de første årene tar jeg med: 

Et par mndr. i 1976:    Jon Erik Ross.

Fra 1976-1982:                          Trond Christiansen

 «    1982-1984:                         Anne Grindflek

 «    1984-1986:                         Nils Lydersen

 «    1986-1987:                         Kjell Hellenes

 «    1987-1990:                         Knut Paus

 «    1990-94/95:      Odd Lørstad

 «    94/95-1996:      Jan Kåre Bakken

 «    1996-          :        Bjarne Olander

I dag er det Kenneth Thon Olsen, men nå heter det kanskje leder.

Jeg nevnte at herrene startet i 9.div. og damene i 5.  Flere ganger prøvde vi å snike i køen ved å be forbundet om å få rykke fortere frem i køen med vårt etter hvert så gode herrelag, men nei.  Dermed rykket vi opp hvert år til vi var i 2.div.  Der stoppet vi et år før vi rykket opp i 1.div.

Med på laget i alle disse årene var Ole Thorstvedt, Petter’n Skjerwen Olsen og undertegnede.  Vi hadde en fast regel – vi kjørte bare en bil, og den som evt. tapte kampen sin – måtte ta bussen hjem. (Denne regelen ble ikke brukt i praksis).

Etter hvert ble det damene som ble klubbens frontlag.  Og VBTK har i 3 perioder vært i eliteserien for damer – uten veldig mange damer på laget.  De fleste har vært juniorer.

Selv om det er juniorene som har vært i fokus gjennom klubbens historie, så er det nok de gamle som har dominert.  Vi har for eksempel i dag 4 veteranlag både ute og inne, 2 dame- og 2 herrelag, – og sånn har det vært hele tiden – særlig på herresiden.  Men nå er damene like ivrige som gutta, og det er gøy.

Økonomien i klubben har gjennom alle år vært helt topp.  Det er klart at i de periodene man investerer i nye anlegg – så blir det småtøft for en klubb.  Det er jo ofte litt treghet i både kommunale penger og spillemidler, og med renter opp mot 20%, som det var på begynnelsen av -80-tallet,  merkes det bedre enn på dagens moderate rentenivå.

I de første årene søkte vi om støtte til alt vi kunne (i tillegg til de store satsningene).  Enten gjennom Tennisforbundet eller Bærum Kommune eller Akershus Fylkeskommune eller andre steder hvor pengene satt løst.  1979 var barneåret, så da søkte vi selvsagt om barnetennisbaner og spillevegg for barn.  Og det fikk vi.

Vi søkte om støtte for integrering av folk fra andre kulturer.  Vi hadde bl.a. en inder som het Rajni Patel.  Og indere vokste ikke på trær den gangen.  Og så søkte vi støtte til handicappede med fokus på asfaltering ved anlegget.  Vi hadde nemlig et medlem med rullestol.

Turneringer har vi alltid arrangert mye av.  Vi har prøvd å tilpasse de turneringene vi har hatt til den medlemsmassen vi har.  Derfor hadde vi fra starten barneturneringer, juniorturneringer og doubleturneringer for såkalte C-spillere, veteranturneringer, åpningsturnering, samt det årlige klubbmesterskapet.

Vi har jo de fleste gangene vi har prøvd å definere hva slags klubb vi er – at vi ikke er en klubb som satser på å utvikle verdensstjerner.  Dertil har innendørskapasiteten vært for liten – har man sagt.

Nå har vi opplegget klart for 4 innendørsbaner, så får vi se hva definisjonen blir.  Jeg har selv en tro på at det er veldig vanskelig – kanskje tennis er en av de vanskeligste idretter å bli verdensstjerne i.

Hva er spesielt med denne klubben? 

De 2 kanskje viktigste tingene er:             Dugnadsånden

                                                                                                        :                Miljøet på juniorsiden. 

Vi avler kanskje ikke så mange stjerner, men mange spiller tennis lenge.

Torgrim, Nina og jeg har hatt med mange juniorer på hyttetur til Skeikampen 3 ganger – ca. 10-12 barn hver gang – samlet kanskje 25 personer.  De som var der første gang er opp til 25 år i dag – de yngste ca. 16 år.  Bare 2 av de ca. 25 har sluttet å spille tennis!

Noen må nevnes:  Det vanskelige er at det har vært veldig mange typer opp gjennom 40 år.  Jeg tar likevel sjansen på å nevne noen:

Jørgen Bock har vært med fra ca. 1980 og frem til i dag.  Han har vært klubbens beste spiller i en årrekke og sittet i styret og diverse komitéer gjennom disse årene.

Pedro Kobjek, eller Per Brenna som han heter nå.  Banevakt/passet på alt/spilte med alle.  Av og til tok han litt betalt, men det meste var gratis.  Han kunne jo skremme noen med en litt buldrende stemme og stor kropp, men var snill som et lam.

Nei, hvis du skulle jage noen, måtte du ty til Petter’n Skjerwen Olsen – en ishockeyspiller som konverterte til tennis og ble veldig god i godt voksen alder.

Ole Thorstvedt – en god tennisspiller – og teknisk mann på alle dugnader.  Hadde bl.a. linjeansvaret i klubben i mange år til han døde for 13 år siden.  Linjejobben ble da overtatt av Georg Eek, som stadig har denne jobben.

Ole Haugsmoen var med fra starten og i veldig mange år økonomimannen i klubben.  Han var borte noen år – men tilbake i manésjen igjen.

Alt Nina har gjort har kanskje ikke de fleste lagt merke til, for hun støyer ikke like mye som meg, men hun har hatt en rekke verv og arbeidsoppgaver i klubben.

Christian Engelstad viste sin store kapasitet både som trener for juniorene og som administrator.  Også som veldig god tennisspiller og ener på herrelaget.

Wanda Håbrekke som ved å være Norges suverent beste i sin klasse, plasserer klubben på kartet.

Hanne Schmeltzer.  Klar tale og enkel å samarbeide med – hun bare gjør det.

Lene Valaker. Sjef for mat og fest i klubben, og som alltid smiler.

Gisle Wada som følger i Christian Engelstads fotspor – både i VBTK og jusen.

Torgrim kjenner dere jo alle til.  I 3 forskjellige perioder helt tilbake fra tidlig på 80-tallet har han vært en sentral mann i klubben.

Jeg må også tilslutt nevne Jannicke Kristiansen – alltid positiv og et forbilde for de andre – og i tillegg klubbens beste spiller – uansett kjønn!

Avslutning.

Jeg tenker at mange ivrige, flinke og morsomme typer ikke er nevnt, men sånn må/måtte det bli.  Så jeg slutter der.

Skål for mange nye gode år for en flott og veldig oppegående tennisklubb.